Nedre Glomma uavhengige & uformelle musikksamvirke

En spilleliste som fokuserer på band og artister i Nedre Glomma – som samarbeider på ulike måter

I Nedre Glomma finnes det mange artister som hjelper hverandre på ulikt vis – med musikalske bidrag, som gjester eller ved å spille i flere band, innspilling, låtskriving, coverdesign, foto og med å heie på og promotere hverandre. Her er en spilleliste, lytt og del …

Nedre Glomma uavhengige & uformelle musikksamvirke

Samarbeid med Kleinmelker

Dette er meg, sammen med Jurg, Bohus, Jan eller Arbor fra Kleinmelker

Snart har jeg noe å dele med dere, som jeg gleder med veldig til at dere skal få høre. I løpet av det siste året har jeg vær så utrolig heldig å samarbeide med Kleinmelker. For dere som ikke kjenner til Kleinmelker fra før, anbefaler jeg å sjekke dem ut på Facebook og Instagram.

Følg med her og på Facebook-siden Jeg går til grana. Så skal jeg passe på at dere ikke går glipp av dette.

Først da blir det stille

Her har jeg samlet seks av mine dikt på en EP, så har du 12 minutter får du hørt det hele. Helst vil jeg at du skal høre dem i den rekkefølgen de ligger på denne EPen, jeg mener at det gir en ekstra dimensjon. Noen av dikta har musikk av Frederik Bjørnstad, som også spiller alle instrumentene. Det er jazz og metall, piano og trekkspill. Så det burde absolutt være noe for enhver smak.

Ett av diktene, “Barndommens veier”, har en montasje av diverse feltopptak (field recordings), som bakgrunn.

Hvis dere liker det dere hører, så følg meg gjerne på Spotify.
Lik og del – som det heter.

Hverdagen er full av historier – og kanskje litt poesi

De av dere som følger meg på Instagram, vet at jeg ofte tar bilder mens jeg er ute og lufter hunden. Som oftes blir det bilder av norsk natur eller falleferdige hus. Men noen ganger blir det, om enn sjeldent, som i disse tre bildene dere ser her – og som jeg skal fortelle litt mer om – jeg ser et eller annet som jeg tenker kan bli et motiv verdt å dele.

Plastgris i busskur

Ja, jeg går altså som vanlig en kveldsrunde med hunden i nabolaget. I et busskur står denne lille plastgrisen, ensom og forlatt, det er mulig den venter på bussen. Ikke vet jeg hvor den kom fra og ikke vet jeg hvor den skal. Men der sto den bare. Jeg syntes det var et artig motiv, så jeg tok et bilde av den akkurat slik jeg fant den. Etterpå gikk jeg videre, som om ingenting hadde hendt.

Plastgrisen er borte

Noen dager senere går jeg forbi det samme busskuret. Noe har åpenbart skjedd. Og plastgrisen var borte. Tok den rett og slett første buss vekk, bort fra alt? Var den tatt av politiet? Det er mange spørsmål og ingen svar. Og jeg regnet med at jeg ikke kom til å se mer til plastgrisen.

Plastgris på rømmen

Men jeg tok feil. Det gikk noen dager, så møtte jeg igjen den lille plastgrisen. Den var ikke kommet seg så mange meter bort fra busskuret, men den var fri – om den hadde tatt en buss og så kommet tilbake, er ikke godt å vite. Det er mange hull å fylle i denne historien, hvor mine tre fotografier bare er øyeblikksglimt. Hvem vet, kanskje møter jeg den igjen.

Livevideo Litteraturhuset Fredrikstad

Min opptreden på Åpen scene, Litteraturhuset Fredrikstad – onsdag 19. februar 2020, arrangør: Østfold Scene Jeg leste disse fem diktene: “Dagbokkladd. Ufullend. [Biografi og testamente]”, “Gamle hus”, “Jeg går til grana (III)”, “Stille vann” og “Fugleflukt”.

Du kan høre meg lese dikt, både til musikk og uten, på Spotify

Du finner meg også på Facebook

Opplesning på Åpen scene, Litteraturhuset i Fredrikstad

VELKOMMEN TIL SLAM POESI & ÅPEN SCENE!

DA ER DET IGJEN DUKET FOR EN NY KVELD MED TOPP STEMNING!!

På Østfold Scene er hver kveld unik – men kjærligheten og respekten – DEN er alltid lik!

Denne gang har vi æren av å presentere to flotte musikalske innslag:
KAMILLA CHRISTIN -Nylig gullbillett vinner i Idol.
IVERSEN – med sin norske visepop med innslag av rock
STEFAN A. STURE -med sin herlige poesi
CREW -poeter og artister av beste sort
(se mer på vår Facebook side.)

Alle blir presentert jevnlig frem mot arrangementet på vår Facebook side samt på Instagram.
@Østfold Scene

Ønsker du å stille på Åpen scene? Send oss en melding i god tid!
ostfoldscene@gmail.com
(Det blir fort fullt)

Arrangementet er gratis og DU er hjertelig velkommen!

Nå også på Spotify!

Nå kan du også følge meg på Spotify og andre strømmetjenester (Apple Music, iTunes, Google Play, Deezer, Meadianet, iHeartRadio og Napster). Følg lenka og lytt der du strømmer audio.

 Dagbokkladd. Ufullendt. [biografi og testamente] 
 jeg har tidvis levd et stille liv
 hva nå det skal bety
 hvor hardt kan det skrues
 til, alene?
 jeg var en rar liten type
 moren min spurte om noen
 andre i klassen
 gikk med skjorte
 joda, svarte jeg, læreren
 bruker også skjorte
 når noen av de andre
 gutta i klassen
 var så uheldige å bli
 tredd på en skjorte
 på gymdagen
 måtte jeg hjelpe til med
 å kneppe, opp og igjen
 vi flytta så mange ganger
 før jeg begynte
 på barneskolen
 at dialekten min stakk ut
 de kalte meg leksikonet
 fordi jeg hadde så
 stort ordforråd
 det irriterte meg
 de kunne i det minste
 kalt meg ordboka
 jeg trodde jeg likte å
 gå for meg selv
 og heldigvis var skogen stor
 jeg følte meg aldri som
 typisk noe som helst
 men jeg har alltid trodd på
 språket
 noen hevder at treskjærere
 bare henter fram
 det
 som er inne i treet
 det er nok feil
 vi får utdelt et hardt
 trestykke
 og en sløv kniv
 så setter vi merker
 og former det, så godt
 vi kan
 det beste vi kan håpe
 på er å ikke
 forbanne kniven og
 treet
 etterhvert vokste jeg av
 meg fregner og gjenknepte
 skjorter, men var aldri med
på løkkefotball og jeg
 fortsatte med å gjemme meg
 stillheten savner jeg
 å stå midt i
 stillheten
 som laver ned
 heldigvis er skogen stor og
 mørk
 sollyset brytes gjennom
 tretoppene og når ned
 til oss ved røttene
 jeg leste edderkoppen og lynvingen
 jeg lærte svensk av fem myror
 jeg så forskjellige ting
 gjennom firkanta og
 runde vinduer
 en, to tre – hva kommer nå?
 overalt lette jeg etter noe
 eller noen som lignet
 bøkene reddet meg
 og jeg passerte alle åpne vinduer
 jeg er en låner og en tyv
 buden til bords
 og evig gjest
 prater jeg med ingen
 noen ganger svarer de andre
 likevel
 mange slags liv trives
 i trær, og jeg ønsker
å være en leser
 all skrift interesserer meg
 men jeg rystes ikke
 like ofte som før
 trærne dør, men skogen lever
 jeg gjemte meg på
 mange vis
 - er man ikke typisk? 

Create a free website or blog at WordPress.com.

Up ↑

Create your website at WordPress.com
Get started