Design a site like this with WordPress.com
Get started

Disse skogene (Splittet Kjerne 94)

hvem jeg er, og hva jeg har gjort?
hvordan høres jeg ut?
hvordan ser jeg ut?
hvordan skal jeg kunne bli til meg?
jeg må ha udelt kjerne og stort rom
jeg må ha ytre grenser og bevegelse
jeg må ha en grunn til å gå på og en
himmel spent over meg

jeg kjenner ikke noe til det som er
utenfor eller
bortenfor disse skogene
men jeg kjenner disse skogene
det er jeg som skaper dem hver dag
disse skogene skaper jeg, høye og mørke 
skaper jeg dem, jeg lar granene marsjere frem
og stille seg på geledd

jeg går til grana med min sorg
jeg går til grana med mine gleder

dette er mine skoger
jeg lar granene strekke seg høyt mot himmelen
og skygge for solen
kun striper av sollys slipper ned til meg
dunkelt skal det være
jeg lar mose og lav spre seg utover langs bakken
så det blir mykt og grønt, så bakken
svikter ørlite når jeg går på den

jeg skaper disse skogene, mørkegrønne og tette
ingen horisont å se
jeg skaper disse skogene til å gjemme meg i,
for å miste retning
på kryss og tvers, mellom trær og over åser
lager jeg stier
og alle stier skal krysses og møtes av andre stier
så du aldri kan vite deg sikker

det finnes et synlig og et usynlig nett
av stier
i skogene jeg går i
de som ikke brukes tar skogen tilbake
og jeg velger å være
på skogens side og går
over stokk og stein
til jeg uanstrengt kan sette meg ned blant
granene her ute

jeg går til grana med min sorg
jeg går til grana med mine gleder

disse skogene skaper jeg, høye og mørke
skaper jeg dem
jeg lar granene stå tett og nært, side om side
jeg lar granene vokse seg høye
jeg lar alle granene bli til mørke vegger
for å beskytte meg

jeg skaper innsjøer og jeg skaper tjern
for himmelen å speile seg i
for å kaste kongler ut i og la ringene 
i vannet spre seg i meg også
jeg skaper små odder ut i innsjøer for trygge
bålplasser 

jeg går til grana med min sorg
jeg går til grana med mine gleder

jeg skaper et treffsikkert regnskyll
det fukter bakken
sparsomt
neste frostdag blir kongler, 
røtter og strå
rimhvite
skoglandet er i et halvlys,
det er skumring
og det lufter lett 

© Tekst og foto (2021): Stefan Andreas Sture Flere fotografier på Instagram Følg gjerne “Jeg går til grana” på Facebook også

Dette diktet er første gang publisert i Splittet Kjerne 94 – hvor jeg var i godt selskap. Sjekk ut Splittet Kjerne på Facebook her. Der finner dere også SK94 som PDF.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Blog at WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: