Design a site like this with WordPress.com
Get started

Lyrikkspalte fra arkivet: Tungt i livet, lett for kunsten [Torgeir Rebolledo Pedersen]

Foto: Bjørnar Øvrebø
Verden tatt fra hverandre
Fjellet tatt fra hverandre sti for sti stein
for bekk for bekk stryk for stryk fall
for fall, engene tatt fra hverandre duft for
duft blomst for blomst kronblad for kronblad
dekkblad for dekkblad stilk for stilk
rotsystem for rotsystem, byene tatt fra
hverandre gatene tatt fra hverandre rennestein
for rennestein brostein for brostein selve
gatas legeme tatt fra hverandre (kobbelet tatt
fra hverandre) bikkje for bikkje bjeff for
bjeff, kattene tatt fra hverandre pote for pote
mjau for mjau, guttene tatt fra hverandre
jentene tatt fra hverandre og guttene tatt fra
jentene, folk tatt fra hverandre øye for øye
tann for tann
(Torgeir Rebolledo Pedersen: Samlede dikt, 2004:271)

Denne vakre og gripende dekonstruksjonen, åpner diktsamlingen Blåveisfra (1998) – og diktet åpner i dobbelt forstand, verden ligger nå åpen og oppløst. Poeten bereder plass for leseren, og seg selv. For som Jacques Derrida har forklart begrepet dekonstruksjon; når man avdekker hvilke komponenter en maskin består av, konstruerer man et bilde av hvordan den virker, samtidig som man setter den ut av funksjon for en tid. Noe av det samme skjer når man leser dette diktet, man blir var på sammenhenger man kanskje tar for gitt. Tiden stopper opp et lite øyeblikk og man får kanskje lyst til å sette i sammen igjen. Man har fått en ny mulighet. Som leser opplever man at nesten alle opplevelser er potensielt mulige. Vi vet ikke hvor det ender og det føles også som om det er opp til oss. Det er en deilig følelse, når man som leser får lov til å føle seg som en medsammensvoren.  

Punkpoet, suntpoet og moromann – det kleber seg mange merkelapper til Torgeir Rebolledo Pedersen. Men han holder seg ikke lenge nok i ro til at de vil feste seg. Han vrir og vrenger på ord, og er blant de mest ordlekne av våre poeter. En poesiens prins som ikke lar seg målbinde. Vi kjenner nesten igjen det vi leser, fordi han bruker rikelig og fritt fra vår felles kulturarv. Det ligner på noe, men bare så vidt i utakt. Han har i et intervju selv omtalt sin lyrikk som en resirkulering av gamle klisjeer. Så humrer vi kanskje litt over en uventet variant av det kjente, men latteren er kanskje første skritt til en ny erkjennelse? Det er morsomt å lese Rebolledo Pedersen, men ser man bare humoren så nekter man seg selv mange poetiske opplevelser. For Rebolledo Pedersen er ingen renspikka vitsemaker, til det er hans samlede prosjekt for alvorlig. Men all poesi er jo i nær slekt med gåten, som jo på mange måter er en fetter av vitsen. Det som gjør at en vits virker, er at den overrasker. Akkurat det gjør også Torgeir Rebolledo Pedersens poesi også. Overraskelsen kan i første omgang kalle på latteren, men denne poeten er ikke ute etter å kile oss. 

De overraskende elementene kan vi legge merke til når vi leser diktene høyt, vi tar oss selv i å uttale noe litt annet enn det vi forventet oss. Når vi låner diktets ord, legger vi merke til vår egen stemme:” Mitt privilegium er å spørre om det spørs / Ikke om det svarer seg å spørre / Hvis det må svare seg å spørre / og svare seg å svare, hva spørs?” (fra diktet Et poetisk prosjekt). Språket kan gå i sirkel, men likevel være åpent. Er et dikt en gåte uten svar bør det spørres godt. Det kan godt gå i sirkler så lenge det byr på flere runder. Som når første dikt i debuten Tidr (1983) handler om morfaren, som det igjen er bilde av på omslaget av hittil seneste diktbok Geitehjerte (2006). I det siste diktet i Blåveisfra, som altså begynner med overstående dikt, blir verden satt sammen igjen. Vi som lesere har vært med på noen runder og godtar med glede at verden nå kan settes sammen på ny: ”(verden tatt fra / hverandre) og gitt oss i en annen verden til / hverandre”. 

Denne Lyrikkspalta er først publisert i tidsskriftet Norsklæreren nr 4 2007

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Blog at WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: